Translations

Scroll to the top

Avsnitt 2: Farefelt, årsakssammenheng og tap

  • § 2-8. Farefeltet ved forsikring mot sjøfare

    En forsikring mot sjøfare omfatter alle farer som interessen blir utsatt for, med unntak av:

    • de farer som omfattes av en forsikring mot krigsfare etter § 2-9,
    • inngrep av statsmakt. Med statsmakt forståes personer eller organisasjoner som utøver offentlig eller overstatlig myndighet. Som inngrep ansees ikke tiltak fra statsmakt for å avverge eller begrense skade, såfremt risikoen for slik skade er forårsaket av en fare som omfattes av forsikringen mot sjøfare,
    • manglende betalingsevne,
    • farer omfattet av RACE II klausulen:
      1. ioniserende stråling eller radioaktiv kontaminering fra ethvert kjernefysisk brensel eller fra ethvert kjernefysisk avfall eller fra forbrenning av kjernefysisk brensel, 
      2. radioaktive, giftige, eksplosive eller andre farlige eller kontaminerende egenskaper ved ethvert kjernefysisk anlegg, reaktor eller annen kjernefysisk sammenstilling eller kjernefysisk komponent av slik sammenstilling, 
      3. ethvert våpen eller utstyr som anvender atomisk eller kjernefysisk fisjon og/eller fusjon eller annen liknende reaksjon eller radioaktiv kraft eller substans, 
      4. radioaktive, giftige, eksplosive eller andre farlige eller kontaminerende egenskaper ved enhver radioaktiv substans. Dette gjelder likevel ikke når andre radioaktive isotoper enn radioaktive isotoper fra  kjernefysisk brensel blir klargjort, fraktet, lagret eller benyttet for kommersiell, landbruksmessig, medisinsk, vitenskapelig eller annet liknende fredelig formål.
      5. ethvert kjemisk, biologisk, biokjemisk eller elektromagnetisk våpen.
    View CommentaryGo to full Commentary page

    Clause 2-8. Perils covered by an insurance against marine perils

    The Commentary was amended in 2016 to remove some history and reference to the special cover provided by the Norwegian Shipowner’s Mutual War Risks Insurance Association in Chapter 15. In accordance with former law, an insurance against marine perils covers “all perils to which the interest may b...

  • § 2-9. Farefeltet ved forsikring mot krigsfare

    En forsikring mot krigsfare omfatter:

    • farer som skyldes krig eller krigslignende forhold, herunder borgerkrig eller bruk av våpen eller andre krigsmidler under militærøvelser i fredstid eller nøytralitetsvern,
    • oppbringelse, konfiskasjon, og andre lignende inngrep som foretas av fremmed statsmakt. Med fremmed statsmakt forståes annen statsmakt enn statsmakt i skipets registreringsstat eller i den stat hvor de vesentlige eierinteresser befinner seg, samt personer og organisasjoner som urettmessig utgir seg for å utøve offentlig eller overstatlig myndighet. Som  inngrep ansees ikke rekvisisjon til eiendom eller bruk som foretas av statsmakt,
    • opptøyer, sabotasje, terrorhandlinger eller annen sosial, religiøs eller politisk motivert bruk av vold eller trusler om bruk av vold, streik eller lockout,
    • sjørøveri og mytteri,
    • tiltak fra statsmakt for å avverge eller begrense skade, såfremt risikoen for slik skade er forårsaket av en fare som nevnt i litra (a) - (d).

     

    Forsikringen omfatter ikke:

    • manglende betalingsevne,
    • farer omfattet av RACE II klausulen:
      1. ioniserende stråling eller radioaktiv kontaminering fra ethvert kjernefysisk brensel eller fra ethvert kjernefysisk avfall eller fra forbrenning av kjernefysisk brensel,
      2. radioaktive, giftige, eksplosive eller andre farlige eller kontaminerende egenskaper ved ethvert kjernefysisk anlegg, reaktor eller annen kjernefysisk sammenstilling eller kjernefysisk komponent av slik sammenstilling,
      3. ethvert våpen eller utstyr som anvender atomisk eller kjernefysisk fisjon og/eller fusjon eller annen liknende reaksjon eller radioaktiv kraft eller substans,  
      4. radioaktive, giftige, eksplosive eller andre farlige eller kontaminerende egenskaper ved enhver radioaktiv substans,
      5. ethvert kjemisk, biologisk, biokjemisk eller elektromagnetisk våpen.
    View CommentaryGo to full Commentary page

    Clause 2-9. Perils covered by an insurance against war perils

    The Commentary was amended in 2016 to remove some history and references to the special cover provided by the Norwegian Shipowner’s Mutual War Risks Insurance Association in Chapter 15. As mentioned in Cl. 2-8, the total range of perils in marine insurance is divided into two. Separate insurances...

  • § 2-10. Farefeltet når det ikke er avtalt hva forsikringen omfatter

    Hvis ikke annet er avtalt, omfatter forsikringen bare sjøfare.

    View CommentaryGo to full Commentary page

    Clause 2-10. Perils insured against when no agreement has been made as to what perils are covered by the insurance

    This Clause is identical to Cl. 17 of the 1964 Plan. In practice, it will almost always be clear between the parties whether it is an insurance against war perils or an insurance against marine perils which is effected. Even though the provision is thus rendered less significant, the clarificatio...

  • § 2-11. Årsakssammenheng. Periodisering av tap

    Assurandøren svarer for tap som skyldes at interessen i forsikringstiden er rammet av en fare som forsikringen omfatter.

    Dersom en ukjent svakhet fører til skade på det forsikrede skipet, skal den ukjente svakheten regnes som en sjøfare som rammer den forsikrede interessen på det tidspunktet da skaden begynner å utvikle seg.

    Dersom en ukjent skade på en del av skipet fører til skade på en eller flere andre deler av skipet, skal den opprinnelige skaden regnes som en sjøfare som rammer den forsikrede interessen på det tidspunktet da skaden på den eller de andre delene begynner å utvikle seg.

    Fører en svakhet eller skade som eksisterte da forsikringen ble tegnet, og som var kjent for sikrede men ikke for assurandøren, til skade (dersom det er tale om en svakhet) eller nye skader på andre deler (der det er tale om eksisterende skade), skal assurandørens ansvar ikke overstige det beløpet sikrede kunne fått dekket under den forsikringen som løp da sikrede først ble kjent med den aktuelle svakheten eller skaden.

    View CommentaryGo to full Commentary page

    Clause 2-11. Causation. Incidence of loss

    Introduction Cl. 2-11 regulates the issues of causation and incidence of loss. The provision firstly states the general requirement that there should be a causal connection between the insured peril and the loss suffered by the assured, the insured interest. It does not specify the nature of the...

  • § 2-12. Hovedregel om bevisbyrde

    Sikrede har bevisbyrden for at han har lidt et tap som forsikringen omfatter, og for tapets omfang.

    Assurandøren har bevisbyrden for at tapet er forårsaket av forhold som forsikringen ikke omfatter, med mindre noe annet fremgår av andre bestemmelser.

    Sikrede har bevisbyrden for at tap ikke skyldes farer som nevnt i § 2-8 litra (d) og § 2-9 annet ledd litra (b).    

    View CommentaryGo to full Commentary page

    Clause 2-12. Main rule relating to the burden of proof

    The wording of Cl. 2-12 has not been amended, but the Commentary has been rewritten for the 2013 Plan. Burden of proof rules identify which party in a legal dispute carries the risk that doubt exists in relation to facts that are essential for a party’s case. In insurance cases as in other privat...

  • § 2-13. Samvirke mellom flere farer

    Hvis tapet er forårsaket ved et samvirke mellom flere forskjellige farer, og en eller flere av disse farer ikke omfattes av forsikringen, fordeles tapet forholdsmessig over de enkelte farer etter den innflytelse hver av dem må antas å ha øvet på dets inntreden og omfang, og assurandøren svarer bare for den del av tapet som blir henført til de farer forsikringen omfatter.

    Hvis en fare som er unntatt fra dekning i § 2-8 litra (d) og § 2-9 annet ledd litra (b), direkte eller indirekte har forårsaket eller medvirket til tapet, skal hele tapet henføres til denne faren.

    View CommentaryGo to full Commentary page

    Clause 2-13. Combination of perils

    Sub-clause 2 was amended in the 2007 version. The Clause is otherwise identical to earlier versions of the 1996 Plan. The provision maintains the rule of apportionment as the causation principle when a loss is caused by a combination of perils, i.e. when a loss is caused partly by a peril covered...

  • § 2-14. Samvirke mellom sjøfare og krigsfare

    Hvis tapet er forårsaket ved et samvirke mellom sjøfare, jfr. § 2-8, og krigsfare, jfr. § 2-9, skal hele tapet ansees forårsaket av den faregruppe som har vært dominerende årsak. Hvis ingen av faregruppene fremtrer som dominerende årsak, skal begge faregrupper ansees å ha øvet like stor innflytelse på tapets inntreden og omfang.

    View CommentaryGo to full Commentary page

    Clause 2-14. Combination of marine and war perils

    This Clause is identical to Cl. 21 of the 1964 Plan. The provision maintains the solution from the 1964 Plan with a modified dominant-cause rule for a combination of war and marine perils. The rule was introduced in connection with the revision in 1964 because the “free” rule of apportionment had...

  • § 2-15. Tap som i sin helhet ansees forårsaket av krigsfare

    Krigsfare skal alltid ansees som dominerende årsak til:

    • tap som skyldes at skipet er blitt skadet ved bruk av våpen eller andre krigsmidler i krigsøyemed eller under militærøvelser i fredstid eller under nøytralitetsvern,
    • tap som skyldes at skipet som følge av krig eller krigslignende forhold får fremmed mannskap ombord, som helt eller delvis berøver føreren den frie ledelsen av skipet,
    • tap av eller skade på en båt som skyldes at den henger utsvingt på grunn av krigsfare, og skade på skipet som en slik båt volder.
    View CommentaryGo to full Commentary page

    Clause 2-15. Losses deemed to be caused entirely by war perils

    This Clause is identical to Cl. 22 of the 1964 Plan. As mentioned above, the application of the modified dominant-cause rule in Cl. 2-14 will entail that the war peril must be deemed to be the dominant cause in all cases where the war peril must be accorded 60% weight or more in the course of...

  • § 2-16. Tap som enten skyldes sjøfare eller krigsfare

    Er det på det rene at et tap enten er forårsaket av sjøfare, jfr. § 2-8, eller av krigsfare, jfr. § 2-9, uten at det er mulig å utpeke farer innen én av gruppene som den overveiende sannsynlige årsak, får regelen i § 2-14 annet punkt tilsvarende anvendelse.

    View CommentaryGo to full Commentary page

    Clause 2-16. Loss attributable either to marine or war perils

    This Clause is identical to Cl. 23 of the 1964 Plan. Special problems arise when the casualty has occurred under such circumstances that it is uncertain whether it is attributable to marine or war perils. The 1964 Plan introduced a rule of apportionment which is maintained in the new Plan. If it ...

  • § 2-17. Sanksjoner - begrensning og oppsigelse

    Ordlyden i denne klausulen skal gå foran all annen tekst i forsikringsavtalen som ikke overensstemmer med nedenstående ordlyd.

    Ingen assurandør skal anses å ha gitt dekning og ingen assurandør skal være ansvarlig for å betale erstatning eller dekke annen fordel dersom en slik dekning, betaling av erstatning eller dekning av annen fordel kan utsette assurandøren eller hans reassurandører for en hvilken som helst sanksjon hva enten primær eller sekundær, forbud eller restriksjon hjemlet i resolusjoner vedtatt av FN eller handelssanksjoner eller økonomiske sanksjoner eller lover eller reguleringer vedtatt av EU, Storbritannia, USA, Frankrike, Den russiske føderasjon, Folkerepublikken Kina eller en stat hvor assurandøren eller hans reassurandører har et registrert kontor eller et fast forretningskontor. 

    Dersom forsikringsgjenstanden er blitt benyttet eller benyttes i en hvilken som helst aktivitet som kan utsette assurandøren eller hans reassurandører for en hvilken som helst sanksjon hva enten primær eller sekundær, forbud eller restriksjon som angitt i ovenstående første ledd, har assurandøren rett til å si opp forsikringen med 14 dagers varsel. En oppsigelse får også virkning i forhold til panthaveren, men assurandøren skal umiddelbart varsle ham om den.

    View CommentaryGo to full Commentary page

    Clause 2-17. Sanction limitation and exclusion

    The Clause was new in 2016, corresponding to the Cefor Sanction Limitation and Exclusion Clause of 2014 that was already widely used in the market. Similar clauses are used in the international marine insurance and reinsurance market, cf. Lloyd’s LMA 3100.   The purpose of this Clause is to prote...